Tare er havets grønne gull for Seaweed

  • Taren klekkes på land, og kan høstes 5-6 måneder etter at den er plassert i sjøen. 
Foto: Solutions Energy Solutions

Våren 2015 høstes den første avlingen i det som er et av Europas største anlegg for dyrking av tare utenfor Frøya. Tare er en bærekraftig ressurs som til nå har vært lite utnyttet i Norge, men som har et stort kommersielt potensial internasjonalt.

Seaweed Energy Solutions AS var opprinnelig et selskap som skulle dyrke tare langs norskekysten med tanke på produksjon av biodrivstoff. Det viste seg etter hvert at interessen i markedet var for liten, og lønnsomheten for dårlig på kort sikt. Det betyr ikke at ideen om å dyrke tare i seg selv er dårlig. Tang og tare har mange anvendelsesområder både som mat, fôr, gjødsel og til bruk i legemidler og kosmetikk. Med støtte fra blant annet Norges forskningsråd og Innovasjon Norges Miljøteknologiordning, og i samarbeid med forskere fra Sintef og NTNU, har bedriften utviklet en metode for dyrking av tare som er både lønnsom og bærekraftig. I 2015 høstes den første store avlingen på Seaweed Energy Solutions anlegg på Frøya utenfor Trøndelagskysten.

En ny stor næring?

– Vi håper å kunne høste nærmere 100 tonn nå i vår, sier Bjørnar Reitan, administrerende direktør i Seaweed Energy Solutions AS. Han tror dyrking av tare både kan, og bør, bli et nytt stort satsing område for norsk havbruksnæring.
– Forholdene for dyrking av tare er optimale utenfor kysten av Midt-Norge, der både temperatur og lysforholdene er svært gode. I tillegg har Norge betydelig kompetanse innenfor akvakultur som vi kan utnytte til å bygge opp en ny næring. Om vi dyrker tare i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg kan vi i tillegg kunne utnytte næringssaltene og avføringen fra fisken som gjødsel for taren, noe som både vil løse et forureningsproblem og gjøre taredykingen mer lønnsom.

Mat fra havet

Tang og tare er lite brukt i det norske kjøkken, men mange av oss har møtt denne råvaren som ingrediens i sushi eller andre asiatiske retter. Også gourmetkokker bruker gjerne tang som ingrediens, både av dekorative grunner, men også fordi den har med seg “den femte smaken”, umami, som setter en ekstra spiss på maten. Tang og tare er imidlertid rikt på næringsstoffer og vitaminer, og fortjener en lang større plass i kjøkkenet.

– Verden vil trenge mer mat i årene som kommer, og da må vi utnytte flere av havets ressurser, sier Reitan. – Det er økende etterspørsel etter tang og tare på verdensmarkedet, og med den kunnskapen og erfaringen vi har innenfor akvakultur ville det være både uklokt og uetisk å ikke utnytte mulighetene. I tillegg er dette en fornybar ressurs som kan legge grunnlaget for langsiktig og bærekraftig næringsutvikling i Norge.

Bærekraftig dyrking

Norskekysten er full av viltvoksende tang og tare, og at den kan være en nyttig ressurs er ikke noe nytt. Kystbefolkningen har brukt tang og tare til mel, til gjødsel og som brensel i århundrer. I nyere tid,og i større målestokk, høstes tare med trål, i første rekke for bruk i produksjon av alginat – et fortykningsmiddel mye brukt blant annet i næringsmiddelindustrien. Hvorfor skal vi dyrke tare når det finnes så mye i naturen?
– Selv om det finnes store mengder tare utenfor norskekysten, er det restriksjoner på hvor mye som kan høstes hvert år. Taren er en viktig del av økosystemet i havet, og tar vi ut for mye kan det endre livsvilkårene for ulike arter. I et langsiktig perspektiv er det derfor klokt å satse på dyrking, slik at en både kan sikre seg en jevn tilgang til råvaren og utnytte den uten frykt for å skade miljøet, sier Reitan. – Dyrking vil være mest bærekraftig i lengden, både for miljøet og for næringsvirksomheten. Skal det være mulig å drive lønnsomt og i stor skala, må alle ledd i produksjon og innhøsting være mest mulig effektiv.

To avlinger i året

Tang og tare er alger, og de dyrkes og høstes på en helt annen måte enn landbaserte planter. Seaweed Energy Solutions har, i samarbeid med forskere ved Sintef i Trondheim, utviklet en industriell metode for produksjon og innhøsting. Syklusen innebærer at taren klekkes på land om høsten, plasseres ut på store nett som plasseres vertikalt i sjøen på vinteren, og høstes etter fem-seks måneder. Det vil trolig være mulig med to avlinger i året.

– Mye tid og penger har gått med til finne fram til effektive storskala produksjonsmetoder, sier Reitan. – Lønnskostnadene i Norge er som kjent høye, så vi er avhengig av å kunne automatisere mye av arbeidet, ellers vil det ikke kunne bære seg økonomisk. Det tror jeg vi har fått til. På lengre sikt kan det også tenkes vil vil kunne produsere biodrivstoff fra tare, men det vil kreve et helt annet produksjonsvolum – og betydelig lavere kostnader.

 

Seaweed Energy Solutions AS har benyttet seg av følgende tjenester:
- 12 millioner i støtte fra Miljøteknologiordningen.
- Etablererstipend fra Innovasjon Norge ifm oppstarten i 2009.

Virkemidler i bruk

Klikk for stort bilde i ny fane